fredag 24. juli 2009

Innsikt


Jeg fortsetter serien med utdrag fra boka
"Lev livet bevisst - start i dag!" av Linda M. Moen.
Forfatteren anbefaler oss å lese en boken "Coatching - hva, hvorfor, hvordan?"
av Susann Gjerde.
Utdraget under er hentet fra sistnevntes bok.



¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨

Sokrates levde for cirka 2400 år siden.
Han så det som sin oppgave å "forløse" mennesker fra deres fordommer,
slik at de kunne handle rett og bli lykkelige mennesker.

Selve kjernen i Sokrates' filosofi var at han ikke ønsket å belære folk.
Han underviste ikke, men samtalte med dem.
Virkelig erkjennelse kan ikke dyttes på den enkelte, sa Sokrates,
den må komme innenfra.
Den erkjennelse som kommer innenfra, er virkelig innsikt.

Sokrates ga ikke noen svar,
men han stilte spørsmål som trigget menneskene til å
tenke, reflektere og erkjenne.
Hele teorien går ut på at du selv har svaret.


¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨

Jo mer jeg lærer, skriver Moen, dess mer ser jeg hva jeg ikke kan.
Det er noe å reflektere over for noen og enhver.
Den dagen vi ikke har mer å lære,
den dagen kan vi like godt legge oss ned for godt...........

mandag 20. juli 2009

Pause The Moment

"I'd like to take this opportunity to ask every person listening in,
whoever and wherever they may be,
to pause for a moment and contemplate the events of the past few hours
and to give thanks in his or her own way."
Buzz Aldrin




Harvest Moon - Neil Young







Come a little bit closer.
Hear what I have to say.
Just like children sleepin'.
We could dream this night away.

But theres a full moon risin'.
Lets go dancin' in the light
We know where the musics playin'.
Lets go out and feel the night.

Because I'm still in love with you.
I want to see you dance again.
Because Im still in love with you.
On this harvest moon.

When we were strangers.
I watched you from afar.
When we were lovers.
I loved you with all my heart.

But now its gettin' late.
And the moon is climbin' high.
I want to celebrate.
See it shinin' in your eye.

Because I'm still in love with you.
I want to see you dance again.
Because I'm still in love with you.
On this harvest moon.

Jeg vil leve min egen historie


Jeg fikk boken "Lev livet bevisst - start i dag!" i gave av min tidligere sjef.
Boken er skrevet av Linda M. Moen.
Forfatteren er medeier og gründer, utdannet innen ledelse, personal - og organisasjonsutvikling.
Hun skriver artikler, maler bilder, og holder meditasjons - og selvutviklingskurs på fritiden.
Jeg har lyst til å dele noen utdrag fra boken med dere,
både direkte sitater og noen omskrivninger (forkortelser)
gjennom noen poster her de nærmeste dagene.
^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^
Del 1:
Jeg vil leve min egen historie!
Jeg er forfatteren...
^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^
Ta deg selv på alvor.
Vær ekte og ærlig!
^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^
Du er som en magnet.
Du tiltrekker deg det du selv sender ut.
Det du ønsker -
se det for deg,
som om det allerede har skjedd,
akkurat slik du ønsker det.
Det setter i gang prosesser i deg.
Hold fokus og vær bevisst.^
^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^
Bruk oppbyggende ord
og oppbyggende setninger.
Fokuser på det skapende.
Vær løsningsfokusert!
^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^
Øynene er sjelens speil.
Du stråler ut det du er.
Det kan de fleste se, føle og/eller kjenne.
Det du stråler ut er det du er - fra hjertet!
Det kommer innenfra.
Fasaden har ingen betydning.
^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^
Den postive lov:
Bruk positive tanker, bruk positive ord,
gjør positive handlinger og det positive gror!
^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^
Tiden går ikke fra deg -
tiden kommer til deg,
her og nå!
^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^
Hvilke verdier har du?
Er du bevisst på det?
^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^
Uansett hvem vi er, så har alle mennesker egenverd.
Egenverdet er like viktig for alle og enhver.
La oss hylle forskjellene og nyansene -
og respektere dem!

torsdag 16. juli 2009

Sky Watch

If you wait too long for the perfect moment,
the perfect moment will pass you by.....


To join,
please visit

onsdag 15. juli 2009

Den enes død, den andres brød.......

mandag 13. juli 2009

Om litt...


... når jeg har kastet krykkene, vil jeg leve - sterkt og inderlig!


Gå meg en tur ned i fjæra. Snuse inn lukten av ramsalt sjø, i lange og dype drag.
Sette meg ned og dyppe tærne i vannkanten.
Samle skjell og steiner...
Nyte synet av fuglenes frie svev på himmelen,
og bare være til.
Glede meg og være hjertelig til stede.


Tøffe ut med båten.
Langt ut.
Bade.
Kjenne på vannet som omslutter meg,
som de ømmeste kjærtegn.
Plaske, sprute og svømme i lange, sterke tak.
Siden skal jeg forflytte meg ut i horisonten.
Sette meg ned i gyngingen fra bølgene og ta et glass vin
mens jeg ser på solen som dypper seg på kanten,
og på fargespillet etterpå som maler min verden i de vakreste pastellfarger.


På veg hjem skal jeg prøve fiskelykken.
Jeg har god tid.
Jeg skal bare sitte der å nyte - og vente.
Vel hjemme skal jeg spise fangsten,
sammen med enda et glass vin til, kanskje.
Sette meg ut på verandaen i sensommernatten
og tenne levende lys.
Lytte til stillheten,
før jeg setter på musikk.
Musikk som gjør meg glad og som jeg kan synge med til.



Jeg skal danse.
Danse så ofte jeg vil - om så hver eneste dag.
Inne og ute, ja overalt....

Gå lange turer.
Hoppe og sprette bortover vegen.
Ta en liten avstikker, om det skulle falle meg inn.

Kose meg i hagen.
Luke og grave i jorda.
Plukke rause blomsterbuketter.

Plukke tomater i drivhuset.
Sanke urter.
Tørke dem, fryse dem, lage pesto og smaksfulle oljer.
Nyte den herlige aromaen
fra Peppermynte, Sitronmelisse, Basilikum, Oregano, Timian og flere.
Snuse inn hagens alle andre deilige dufter.

Løpe opp igjen trappen etterpå i all selvfølgelighet.
Fordi jeg klarer det.

Dusje lenge fordi jeg klarer å stå.
Derfor,
og bare derfor....!

Når kvelden kommer skal jeg
krølle meg sammen i sengen.
Ligge på siden og på magen...
Sukke søtt fordi jeg er sliten etter dagens gjøremål.
Sove godt.

Klare meg selv.
Være selvhjulpen.

Stå opp neste dag og lage kaffe.
Ønske dagen velkommen!
Den venter på meg og alt jeg vil gjøre.
Og jeg klarer det!
Jeg gleder meg!
Gleder meg!
Gleder meg!
........................................

fredag 10. juli 2009

Did I tell you?



Now that you are almost grown I look
back and ask myself. Did I tell you?

Did I tell you all that I meant to tell
you, all that I felt was important.

Did I tell you or was it lost in the shuffle
of our everyday lives.
The busy full days, when we taught and didn't
know it. What did we teach? Was it
strong? Was it good? Will it root you
in something real that will allow you
to grow with a firm and sound foundation?
Did I tell you...

Did I tell you to love, not with a fair
weather love, but with a love that
accepts and cherishes unconditionally.
Love not with a quick and passing
love, but with a love that is a quiet peace
within your heart.

Did I tell you to be thoughtful. Not to be
a martyr or doormat to be trod
upon, but to be aware of other people
and their needs. To meet others with
awareness and within your own frame
work be able to meet them halfway
and on occasion go the other half joyfully.

Did I tell you to be courteous. Not to
display empty manners with no meaning
but to live the courtesy born of caring.
And to express this caring through the
small formalities and customs born of the years.

Did I tell you to be bold. To be not afraid
of the unknown, but to live life to
the fullest and meet each new experience
with joy and anticipation.

And did I tell you to be cautious. To temper
your daring and sense of
adventure with good judgment and consideration.

Did I tell you to serve other people, if
only in a small way. There is growth
and satisfaction in being part of something
larger than yourself and your life
will be richer for knowing this.

Did I tell you to maintain a sense of the past.
To recall and uphold all that is
best and meaningful in our country and
in our society. But never be afraid to
speak out where you don't believe or where
there is room for improvement.
Work for what you believe, but work in a
positive way within a structure of
order and reason.

Did I tell you to find a part of nature
that speaks to you then know it intimately
and well. For some it is a mountain peak,
for some a windswept beach. Find
your own and in it find your restoration.
Did I tell you to laugh, to dance, to sing.
There is a lot in life that is hard, but
take it as it comes and find the good and
make time to dance.

Did I tell you to be creative to explore the
seed within you. Find your creative
spirit and let it grow.

And did I tell you the joy and challenge of
being a woman. The joy of having
a child. knowing and sharing a new life.
The joy of making a home... the
center but not the limit for the lives of those
you love. The joy of exploring a
third dimension..a world of your own...
discovering an fulfilling your own
capabilities.

Did I tell you these things as we went along
the way? If I did I am humbly grateful.
If I did not then, you must choose
for yourself. If it has meaning,
accept it and make it your own. If it does not,
discard it. Your life is yours to
build as you choose.

DID I TELL YOU...

A message to a daughter as she is almost grown
- by Elizabeth Knapp

torsdag 9. juli 2009

onsdag 1. juli 2009

Roser og Liljer

Denne buketten med nydelige blomster ble levert her i går.
Til MOI!
Den var fra




Tusen takk, snille du!
Jeg er enda mer rørt over omtanken fra mine medbloggere.
Det er gode venner det, fulle av omsorg.
Buketten står ved siden av meg, og jeg beundrer den titt og ofte.

---------------------------------------------

En venn er en gave
du gir deg selv

-----------------------------------

Camilla lurte på om det var Petunia i buketten, forresten.
Det er nok ikke så vanlig i buketter, nei.
Jeg har selvfølgelig sådd Petunia selv.
Det kommer bilder etterhvert som de vokser seg til.
Dessuten er Petunia helt spesiell!
Jeg vet, for jeg har møtt henne.

-----------------------------------------------

Jeg håper at alt som er plantet ut vokser seg frodig.
Jeg klarte å komme meg ned trappa og i hagen i går
(det tok sin tid.........).
Dirigerte husbonden.
Han plantet nemlig siste rest fra drivhuset.
Det vi fikk plass til iallefall, og det jeg ha i hagen.
Har aldri plantet så sent tidligere år...
Så da får vi si at det er bedre sent enn aldri, som kjent.
Burde jo i utgangspunktet ikke så et eneste frø dette året,
men er man hagegal så er man hagegal.....
Gammel vane er vond å vende.
Gammelt nytt, det også, sant vel? ;)
P.S.
Husbonden vanner og vanner om dagene også, forresten.
Med det været vi har om dagen, så det til, ja!
Må snart be han om å gjødsle litt også.
Det går nok bra.
Men å plukke visne blomster, der går nok grensen
for en stakkars maskinsjef....
Det tar nok på å være både sykepleier og gartner...
Så, jeg kan vel ikke forlange mer..... ;)
------------------------------------
Jeg har forresten fått (kjøpt) eget domene her.
Fint om du legger til den nye adressen hos deg. ;)