Jeg sitter ved skrivebordet tidlig en søndagsmorgen
- med dagens første kaffekopp,
mens jeg ser vestover. Utover havet og horisonten.
Det er like før soloppgang og omgivelsene er farget i rosa og lyseblå.
Dette må foreviges. Deles.
Fargene og inntrykkene er omskiftelige.
Det endrer seg stadig.
Som om noen skulle malt det hele. Her og nå. Strøk for strøk.
Dyppet penselen i stadig nye farger.
Fra forsiktige pasteller til dype farger.
Så mange stemninger...
Sola kommer til syne og kaster en kortvarig og gullgul glans over det hele.
Etterhvert som den stiger ser man konturene av en ny dag.
En dag med høy, høy himmel og med blått omriss.
Det er fascinerende - og vakkert. Veldig vakkert!
