Dette gamle temaet
for enfoldige malere og poeter,
sauegjetere og subsidierte småbrukere.
Jordens skrukkete ansikt
som langsomt lukker seg rundt
beslutningen om å dø ut.
I et rom som stadig ekspanderer
stuper ennå blaff av renhet
gjennom lysårene, lik stjerneskinn,
mot vårt hjørne av tilværelsen.
Snart er avstanden så stor
at vi må bøye oss ned mot barn og bregner
og be dem fortelle
hva berg, mold og gress betyr.
- Kolbein Falkeid -
