Hun ønsket at hun kunne stoppe tiden,
fange dette lykkelige øyeblikket
og legge det på flaske.
Lykken består av små ting, tenkte hun.
Man venter seg alltid en stor lykke med stor forbokstav,
men den kommer på sine spinkle bein
og kan lett gå forbi, rett foran nesen på oss,
uten at vi ser det.
Den kvelden holdt hun godt om den og slapp den ikke...
(Fra boka "Krokodillens gule øyne" av Katherine Pancol)
