...
Mot bryggene står sjøen med sin flaskepostskrift.
Nesten uleselig. Men her er alle grafologer.
Vi leser måkeskrikene og de ruvende skrogene,
fortøyningspåler og wirestropper. Og vi leser
oljeflakene som vasker frem og tilbake mellom pelene.
Noe om verden og himmelen utenfor innpakningen.
Få har rede på oss. Bare sjelden, tror jeg,
forviller pekefingrene seg til vårt punkt på kloden.
Langt nord, langt vest, langt oppe
hvor jordhellingen er bratt og hvor menneskene
klorer seg fast for ikke å rutsje utfor.
- Kolbein Falkeid -
