Jeg satt der, helt alene. En times tid.
Nøt roen og lyden av bølgene som slikket seg oppetter svabergene.
En plog med trekkfugler fløy høyt oppe på himmelen over meg,
mens noen tjelder satt tett sammen i fjæresteinene.
To padlere passerte, tett innved land.
Ellers var det stille.
Fargene endret seg - litt etter litt,
og snart var landskapet og omgivelsene bare konturer. Silhuetter.
Det er i slike stunder jeg virkelig kjenner at jeg lever!
Det er slike opplevelser som er livet!
