Har hatt en fin dag på Arboretet sammen med Marie, datteren og barnebarnet hennes. Gleden og den felles begeistringen i rosehagen var stor! Marie selv er rosenes dronning og har en flott og frodig hage. Du kan besøke bloggen hennesHER ;)
Å, kunne æ skrive på himmelen så skreiv æ ditt navn og hvis mitt liv va ei skute skulle du ha vært mi havn. Å, kunne æ hente ned skyan og re dæ ei seng og dette fjellet va et flygel så spelte æ Chopin... - Lars Bremnes -
Kom og lytt til lyset når det gryr av dag. Solen løfter sin trompet mot munnen. Lytt til hvite sommerfuglers vingeslag. Denne dag kan bli vår beste dag!
Mangt skal vi møte - og mangt skal vi mestre. Dagen i dag - den kan bli vår beste dag!
Hvis du kommer langt nok ut får du se solen bare som en gnist i et sluknende bål hvis du kommer langt nok ut.
Hvis du kommer langt nok ut får du se hele Melkeveiens hjul rulle bort på veier av natt hvis du kommer langt nok ut.
Hvis du kommer langt nok ut får du se Universet selv, alle lysår-milliardenes summer av tid, bare som et lysglimt, like ensomt, like fjernt som juninattens stjerne hvis du kommer langt nok ut.
Og ennu min venn, hvis du kommer langt nok ut er du bare ved begynnelsen
Fredagens blå time.
En fin avslutning på dagen. En fredelig stund uten stress og mas,
der jeg satt på et svaberg og lyttet til rolige bølgeskvulp og lyder av fugler i kveldingen.
Ærfugler og Tjeld, samt gjøken som gol. KO-KO og god lørdag!
Den første blomsten på fiolene i drivhuset. Sådd av frø som jeg har sanket fra egne planter. Jeg blir ekstra glad når den første knoppen, den første blomsten og de første fargene åpenbarer seg....
I år har jeg sådd flere sorter gress. Dette er Kanarigress (Phalaris canariensis). Blomsterstanden er dekorativ. Jeg virkelig liker grønt! Alle nyansene... Vakkert, vakkert! Frøene kan tørkes og brukes som fuglemat til vinteren.
Hun ønsket at hun kunne stoppe tiden, fange dette lykkelige øyeblikket og legge det på flaske. Lykken består av små ting, tenkte hun. Man venter seg alltid en stor lykke med stor forbokstav, men den kommer på sine spinkle bein og kan lett gå forbi, rett foran nesen på oss, uten at vi ser det. Den kvelden holdt hun godt om den og slapp den ikke...
(Fra boka "Krokodillens gule øyne" av Katherine Pancol)