«Jeg
går ut i solen og opp på fjellet. Alene. Høyere og høyere. Der
blir jeg stille. Lenge. Åpent betraktende til hvordan utsikten og
ruinene, havet, himmelen og fargene fletter seg i hverandre til et
fullkommet maleri av lyd, bilder og lukt. Ikke for mye. Ikke for
lite.
Hvordan
snødrevene som en gang truet alt håp av gryende liv er forsvunnet.
Som om de aldri har vært der. Hvordan jeg blir invitert til å hvile
i alt uten press, flyte ut til å bli en del av det hele og bare være
meg. Akkurat da kjenner jeg det. Jeg er kommet hjem. Akkurat i
dette øyeblikket er jeg hjemme».
Sitat: Livet, balanse og vekst av Live Stensholt
