"Hver gang blir nettene mørke uten at det merkes.
En eller annen kveld i august gjør man seg et ærend utenfor,
og plutselig er alt kullmørkt,
en stor, varm, svart stillhet rundt hytta.
Det er fremdeles sommer, men den lever ikke lenger,
den har stoppet opp uten å visne, og høsten er ikke klar til å komme.
Det er ingen stjerner ennå, bare mørke.....
Ikke med en gang, men litt etter litt og i forbifarten
begynner tingene å bytte plass for å følge med i årets gang.....
Bøtter og hageredskap kommer nærmere hytta,
og pyntepotter forsvinner, farmorens parasoll
og andre flyktige og elskverdige ting, alt bytter plass.....
Og samtidig forandrer hele landskapet seg.
Farmoren hadde alltid vært glad i den store forandringen i august,
kanskje mest på grunn av dens uforanderlige forløp,
at alt fikk sin bestemte plass og ikke kunne ha noen annen....."
- Tove Jansson -
