Jeg satte klokken på vekking
grytidlig denne dagen.
Etter at jeg hadde fått i meg den første koppen med kaffe,
- i full fart og (for) store slurker. Aaauu... Noe hektisk, ja...
- Pust og pes... - vekte jeg resten av gjengen, her i huset.
Vi måtte jo få med oss Venuspassasjen
(før den passerte...)!
Jeg har lånt en SUPERlinse av ei SUPERskjønn venninne.
(Takk, snille du!)
Likevel klarte jeg ikke å se Venus gjennom dette objektivet...
Ja, ja.
Jeg (og dere) får ta til takke med et av knipsene, uansett.
Så får jeg heller leve med vissheten om at Venus var der...
- mellom oss og sola.
Neste gang får jeg heller gå til anskaffelse av telelinse og utstyr for astronomiske observasjoner...
Hvis jeg lever så lenge, vel og merke... Fniiis...
