fredag 6. januar 2012

Blåmeis i kveldssol


En søt og liten sjarmør.
Nysgjerrig og uredd.
En dag i romjula redda jentene og jeg en krabat av samme art.
Den fløy rett i stuevinduet, - og BOMS i bakken.
Svimeslått, gapende og forsvarsløs lå den der, stakkar...

Vi ilte til og løfta den opp.
Strøk den over fjærene og trøsta den, 
med største omsorg og sympati.
Vi kunne merke at den kvikna til igjen etter noen minutter,
og da var det like før den fikk en stor suss - midt på nebbet! 

Omsider hadde den fått samlet nok krefter til at den kunne flakse noen runder her ute,
før den forsvant opp i luften og videre i det lille livet sitt...

Og kanskje, ganske sannsynlig,  er han en i mengden av alle fuglene som forsyner seg av mat fra foringsstasjonene i hagen her.