Jeg vet at jeg får aldri se
et dikt så herlig som et tre,
et tre som presser, tørst og tyst
sin munn mot jordens fylte bryst,
og ser mot Gud, en ask, en lønn,
med hender hevet som i bønn.
et dikt så herlig som et tre,
et tre som presser, tørst og tyst
sin munn mot jordens fylte bryst,
og ser mot Gud, en ask, en lønn,
med hender hevet som i bønn.
Et tre som bærer høst og vår,
små fuglers rede i sitt hår,
og favnes ømt av sne og regn,
med all naturens elskovstegn,
Et dikt kan lages av enhver,
men bare Gud kan dikte trær.
små fuglers rede i sitt hår,
og favnes ømt av sne og regn,
med all naturens elskovstegn,
Et dikt kan lages av enhver,
men bare Gud kan dikte trær.
- Joyce Kilmer (1886-1918). Oversatt til norsk av Andrè Bjerke. -
